YAMAHA TRACER 9 GT – 150 MIL MED NORSK MC-MAGI!

Fem dager, over 150 mil og flere svinger enn vi sannsynligvis klarer å huske. Da vi forlot Östersund og satte kursen vestover mot Norge, ventet det største motorsykkeleventyret vi hittil har begitt oss ut på i Sledtrax. Med på turen var Yamaha Tracer 9 GT – sportstoureren som allerede i løpet av sommeren hadde rukket å vise oss at den både er komfortabel og forbannet morsom. Men hvordan ville den fungere fullastet gjennom lange dager via Røros, Geiranger, Trollstigen og hele veien ut til Atlanterhavskysten? Svaret skulle vise seg ganske raskt. Dette er nemlig akkurat den typen veier Tracer 9 GT ser ut til å være bygget for.

Norge – landet der rette veier ser ut til å være forbudt

Svingete veier er ikke de morsomste å kjøre bil på, med mindre man selvfølgelig kjører sportsbil! Men med motorsykkel er det akkurat motsatt. Det er nesten som om noen har bygget en gigantisk fornøyelsespark for voksne, fjernet inngangsbilletten og i stedet plassert ut fjorder, fossefall og snøkledde fjell som dekorasjon. Fra Östersund satte vi kursen mot Røros og videre mot Pollfoss, Stryn, Geiranger, Trollstigen og den verdensberømte Atlanterhavsveien, før turen til slutt endte i Trondheim. Foran oss ventet fem dager der transportetappene ganske raskt sluttet å føles som «transportetapper».

Tracer 9 GT fant hjem

Allerede tidligere på sommeren hadde Yamaha Tracer 9 GT overrasket oss med hvor leken den er. På papiret er det en komfortabel og velutstyrt sportstourer, men bak styret finnes det betydelig mer moro enn ordet «touring» kanskje antyder. I Norge fikk vi virkelig bekreftet det. Den 890 kubikk store tresylindrede CP3-motoren leverer 119 hestekrefter og 93 Nm, men tallene forteller egentlig bare halve historien. Det er måten motoren leverer kreftene på som gjør den så forbannet morsom. Ut av en langsom hårnål, på med gassen, og den tresylindrede motoren svarer umiddelbart. Neste gir, neste sving, brems ned og gjør det samme igjen. Og igjen. Og igjen. Det blir nesten latterlig avhengighetsskapende.

Det fine er samtidig at Traceren aldri krever at man kjører fort for å ha det morsomt. Motoren har karakter gjennom hele registeret, og sykkelen føles lett og villig når den skal kastes fra side til side. Når veien begynner å slynge seg langs en fjord, er det nesten vanskelig å forstå at man sitter på den samme motorsykkelen som bare noen timer tidligere komfortabelt slukte mil etter mil med bagasje.

Geiranger – når man nesten glemmer veien

Norge har faktisk et problem: Det er altfor vakkert. Flere ganger under turen måtte vi minne oss selv på å holde blikket på veien i stedet for på alt som skjedde rundt oss. På vei mot Geiranger, Trollstigen og videre forandret landskapet seg nesten for hver kilometer. Dypblå fjorder lå langt nedenfor oss, fjellene reiste seg nesten loddrett på begge sider, og fossefall kastet seg ned langs fjellveggene. På de høyeste toppene lå snøen fortsatt, selv om vi befant oss midt på sommeren.

Og midt i alt dette slynget asfalten seg videre. Brede og sveipende kurver ble avløst av trange hårnåler der man måtte bremse Traceren skikkelig ned, legge sykkelen over på siden og så la CP3-motoren skyte oss videre opp mot neste sving. Det er vanskelig å tenke seg et miljø som passer Tracer 9 GT bedre. Etter hvert begynte vi nesten å lure på om Yamahas ingeniører hadde Norge åpent på Google Maps da de utviklet denne motorsykkelen?

Teknologi man faktisk setter pris på etter ti timer

Det er lett å stå i en butikk og snakke om elektronikk, kjøremoduser, store skjermer og ulike tekniske funksjoner. Det er først etter noen virkelig lange dager på motorsykkelen at man begynner å forstå hvilke funksjoner som faktisk gjør en forskjell i virkeligheten. Tracer 9 GT er fullpakket med teknologi, men det fine er at mye av den jobber i bakgrunnen uten at man trenger å tenke særlig mye over det. Den semiaktive fjæringen gjør jobben sin, quickshifteren sørger for raske og smidige girskift når kjøringen blir mer aktiv, og den store TFT-skjermen gir et moderne og oversiktlig førermiljø.

Så har vi ting som varmehåndtak. Hjemme på en varm sommerdag høres de omtrent like spennende ut som å lese instruksjonsboken, men på et kaldt norsk fjellpass etter mange timer i salen føles de plutselig som menneskehetens viktigste oppfinnelse etter kaffen. Det er summen av alle disse små detaljene som gjør forskjellen når en motorsykkel går fra å være hyggelig på søndagsturen til faktisk å fungere på en skikkelig langtur.

Når motorsykkelen blir en del av reisen

Etter noen dager skjedde det noe som kanskje er blant de fineste karakterene vi kan gi Tracer 9 GT – vi sluttet å tenke særlig mye på selve motorsykkelen. Om morgenen pakket vi bagasjen, startet CP3-en og la i vei. Traceren gjorde rett og slett jobben sin, mens fokuset vårt i stedet havnet på veien, naturen, menneskene og alt vi fikk oppleve underveis.

Å oppleve Norge på motorsykkel er dessuten noe helt annet enn å gjøre den samme reisen bak en bilrute. Temperaturen synker når man begynner å klatre opp mot fjellet, man kjenner fuktigheten i luften når man passerer en foss, og lukten fra skogen endrer seg jo nærmere kysten man kommer. Den kjølige fjelluften blir etter hvert erstattet av salt Atlanterhavsluft, og i stedet for å sitte og betrakte landskapet gjennom en rute befinner man seg midt i det. Det er vanskelig å forklare den følelsen til noen som aldri har vært på en lengre motorsykkeltur. Men har man først gjort det, vet man akkurat hva vi mener. Det er også et sted her selve motorsykkelen slutter å være hovedpersonen og i stedet blir verktøyet som gjør hele opplevelsen mulig.

Over 150 mil senere – vi skulle gjerne ha snudd

Da vi til slutt trillet inn mot Trondheim, hadde fem intense dager og over 150 mil passert. Tracer 9 GT hadde da fått vist hva den var god for på raske landeveier, smale fjordveier, hårnåler, fjelloverganger og lange transportetapper med bagasje. Kanskje var det først da vi virkelig begynte å forstå hva Yamaha faktisk har bygget. Dette er ikke den mest ekstreme motorsykkelen på markedet. Den har ikke 170 hestekrefter, et enormt 21-tommers forhjul eller ambisjonen om å fortsette opp fjellet når asfalten tar slutt.

Men den trenger heller ikke det. Tracer 9 GT gjør i stedet noe som for veldig mange motorsyklister sannsynligvis er langt viktigere: Den kombinerer ekte langturskomfort med nok sportsmotorsykkelfølelse til at man fortsatt lengter etter neste sving etter en hel dag bak styret. Norge ga oss fjorder, fjell, fossefall, tunneler, Atlanterhavsluft og flere hårnåler enn vi kunne telle. Yamaha ga oss verktøyet til å nyte hver eneste kilometer. Og da turen først var over, kom den følelsen som kanskje sier mer enn alle tekniske spesifikasjoner i verden: Vi skulle egentlig helst bare ha snudd og kjørt den samme veien tilbake. For noen motorsykler tar deg til destinasjonen. Yamaha Tracer 9 GT fikk oss til å ønske at veien dit aldri skulle ta slutt.

Hvis du liker klærne i artikkelen, sjekk ut KLIM

Les mer Sledtrax tester

Les mer hos Yamaha Tracer 9 GT