STOPP DISKRIMINERING BASERT PÅ INTERESSER!

Hvem avgjør verdien av ulike fritidsaktiviteter? Hvor kan vi som borgere finne en offentlig rangering? Spørsmålet er relevant, for i debatten er det tydelig at noen aktiviteter anses som «finere» enn andre. Dette fører til at den faktiske påvirkningen av aktiviteter ofte overses, til fordel for å støtte meninger, følelser og underliggende agendaer.

For mange år siden, da jeg for første gang var i British Columbia, hørte jeg et nytt uttrykk: «discrimination of interest». Det handlet om konflikter mellom motoriserte og ikke-motoriserte interessegrupper og deres Caribou (en type villrein), og hvordan debatten (med påfølgende forbud) ofte var basert på følelser, meninger og egeninteresser snarere enn fakta. Jeg tok til meg uttrykket «intressediskriminering», for vi har dessverre nøyaktig samme problem i debatten her i Skandinavia.

Med denne artikkelen ønsker jeg, veldig kortfattet, å belyse litt problematikk og eksempler. Målet er å hjelpe deg med noen faktabaserte tanker og motargumenter du kan bruke når du havner i følelses- og meningsbaserte diskusjoner om snøscooter.

Snøscooter gir utslipp, snøscooter forstyrrer dyrelivet, snøscooter forstyrrer andre interessegrupper, snøscooterførere følger ikke allerede gjeldende lover og regler. Alt dette er sant, jeg vil aldri hevde noe annet. Det som ofte overses, er at det samme gjelder for andre typer aktiviteter. Ikke sjelden aktiviteter som har enda større negativ påvirkning på omverdenen og naturen enn det snøscooter faktisk har. Det høres ofte ut som om snøscooter, spesielt friåkning, er roten til alt ondt. Men er det virkelig slik? Eller er det rett og slett vi mennesker som er problemet, uansett type interesse eller aktivitet?

Nedenfor tar jeg utgangspunkt i noen påstander jeg ofte må imøtegå og gir mine tanker rundt dem, som kanskje kan gi dere tips og ideer for fremtidige diskusjoner.

«Dere ødelegger naturen!»

Dette er nok den absolutt enkleste å imøtegå, for svaret er: nei, det gjør vi ikke. Følger man gjeldende terrengkjøringslov og regler, har flere undersøkelser og studier fra ulike organisasjoner konkludert med at snøscooter ikke på noen måte påvirker underlaget negativt.

«Men folk kjører jo på åkre og hogstfelt.»

Ja, det skjer dessverre. Men det er allerede forbudt! De bryter mot gjeldende lov! Det finnes de som driver ulovlig fiske, med den logikken bør løsningen da være å totalforby fiske? Har dere sett hvordan en tursti ser ut om sommeren? Både når det gjelder markslitasje og forsøpling? Har dere sett hvordan det ser ut etter at man har avvirket skog? Har dere sett hvordan det ser ut når man har anlagt en vindkraftpark? Før og etter man bygde demningen for vannkraften? Både over og under demningen.

Jeg synes absolutt vi skal diskutere negativ utnyttelse av vår vakre natur, det er viktig å beskytte! Men da skal diskusjonen baseres på sak, ikke rettet mot en aktivitet som i prinsippet ikke engang er relevant i saken.

«Unødvendig med en masse utslipp bare for moro skyld!»

Miljøspørsmål er ekstremt komplekse og populistiske. Som politiker kan man i dag skaffe seg enkle stemmer ved å foreslå tiltak som på overflaten ser ut til å ha en positiv effekt på det globale klimaet, for så å ta flyet til neste møte. Det finnes i dag også veldig mye penger å tjene innen denne sektoren, noe mange utnytter.

Jeg skal ikke gå inn på dette dypere i denne artikkelen, men kompleksiteten og signalpolitikken er relevant for akkurat dette argumentet i debatten mot snøscooter. Motoren jeg bruker i min snøscooter møter noen av verdens strengeste utslippskrav for kjøretøy. Det er sjelden jeg bruker mer enn 20 liter bensin på en hel dag (for jeg har ikke ork til det, til tross for at jeg har en motor som «gjør alt arbeidet»). Historisk har jeg kjørt cirka 40 dager med snøscooter per år, det blir ikke engang 1 kubikk bensin per år.

Hvor mye diesel bruker en Finland-ferge per år? Hvor mye slipper de dieseldrevne prepareringsmaskinene ut når de lager skiløyper og preparerer skibakkene? Hver natt, hele vinteren! Hvor mye slipper charterflyet til Kanariøyene ut? Hvor mye koster det miljøet å holde alle ishallene i gang, ofte også om sommeren? For ikke å snakke om SHL og lignende idrettsligaer med alle reiser både for lagene og publikum til og fra kampene? Hvor mye drivstoff går det med per år for å klippe alle fotballbaner, alle golfbaner, rundt om i Sverige?

Den idretten som totalt sett står for mest utslipp i Sverige er hestesporten. Og skal vi bruke retorikken som brukes mot snøscooter, kan det jo knapt være en sport, for det er hesten som gjør alt arbeidet. Eller?

For noen år siden leste jeg en sammenstilling om vårt kanskje mest folkelige idrettsarrangement, Vasaloppet. Der fant man at det, uten konkurranse, var det enkeltstående idrettsarrangementet i Sverige som står for absolutt mest utslipp.

Jeg har ikke de eksakte tallene på disse tingene, heller ikke på min snøscooter. Det er heller ikke direkte relevant, det jeg sikter til er at om vi begynner å tenke i et større perspektiv, vekker det større spørsmål om «utslipp bare for moro skyld». Der snøscooter kanskje ikke er «den største synderen», men en lavthengende frukt å angripe som gir et høyt signalverdi.

«Skoteren gjør jo alt arbeidet, det er ingen ekte sport!»

Den som sier dette har aldri noensinne kjørt friåkning på snøscooter. Det er, som dere lesere vet, ekstremt fysisk krevende. Men dette er en klassisk påstand som egentlig all motorsport sliter med. Og med den retorikken bør jo også, som jeg nevnte, hestesport kategoriseres på samme måte?

Det ironiske er at det de siste årene har kommet frem en del forskning som viser at mange motorsporter er blant det mest ekstreme man kan utsette kroppen for, både mentalt og fysisk. Supercross har for eksempel vist seg å være blant det mest ekstreme man kan utsette kroppen for, da utøverne har i prinsippet maksimal belastning under hele løpet, som er mye lengre tid sammenlignet med andre sporter.

Jeg kan tvert imot se mange argumenter for at snøscooter er viktig for den svenske folkehelsen. Absolutt for den fysiske anstrengelsen, men kanskje først og fremst for mentalt velvære. Jeg tror at mange av dere, som meg, bruker snøscooterkjøring som terapi og for å lade batteriene mentalt. Noe jeg tror, for min del, kommer av kombinasjonen av naturopplevelser og å være tvunget til å være 100% til stede når jeg kjører.

«Dere lager så stygge spor i den fine, urørte snøen!»

Dette har jeg nok aldri hørt noen fra nord for Dalälven si. Det kommer ofte fra personer som kanskje besøker fjellene 1 – 2 uker i året og da vil ha det romantiserte bildet de har av den urørte villmarken. At man faktisk har kjørt snøscooter i Nord-Sverige siden slutten av 50-tallet, har ingen som helst betydning for deres mentale bilde. At det blir spor også av deres truger eller ski, har ingen betydning i debatten (for det er jo deres spor).

«Dere lager så mye støy!»

Ja, en snøscooter lager lyd. Men hvor mye egentlig? Alle som har prøvd å lokalisere kompisen blant raviner i granskogen vet at man ikke trenger å komme altfor langt bort fra hverandre før det er vanskelig å høre. Spesielt i dag når de fleste av oss har vett nok til å ikke montere lyddemper som lager ekstra mye støy. Problemet her er nok snarere en kombinasjon av flere ulike faktorer. På mange steder samles det mange mennesker med forskjellige interesser på samme sted, da oppstår det konflikter.

Likt påstanden om spor i snøen, finnes det også mange besøkende som har et romantisert bilde av fjellene som ikke stemmer med virkeligheten, men de vil likevel ha det slik på sin ferie. Men hvem sitt ønske skal prioriteres? Et annet problem er snøscooterførere som rett og slett bare er ubetenksomme, ikke viser hensyn, og direkte ødelegger for seg selv ved å få andre til å tenke «forbaska snøscooterførere». Det krever jo ikke mye innsats for meg å ikke kjøre i stykker preparerte skiløyper eller å velge en annen bakke 10 minutter unna hvis jeg møter en gruppe på vei oppover med feller. Jeg kan jo velge å ikke ødelegge deres planlagte nedkjøring.

Dette sagt, hvis man ser på kartet over våre fjell, er det mer areal hvor det er forbudt å kjøre snøscooter enn hvor det er tillatt. Hvis man ikke vil konkurrere med snøscootere på samme område, er det fullt mulig å velge å reise til et område med terrengkjøringsforbud. Det finnes nok areal i Sverige til å romme alle våre ulike interesser.

«Dere forstyrrer dyrelivet»

Dette er det ingen tvil om! Vi mennesker forstyrrer dyrelivet hele tiden med vår stadig voksende infrastruktur, jakt, fiske, skigåing, skogbruk, reindrift, energi- og mineralutvinning samt generell rekreasjon i skog og fjell. Det som derimot er stor tvil om, er hvor mye akkurat snøscooter forstyrrer dyrelivet sammenlignet med andre aktiviteter og interesser.

En stor fordel med vinteraktiviteter i fjellet er at det er færre dyr å forstyrre enn under barmarkssesongen, når dyrene også skal formere seg og er generelt mer sårbare. Dessverre finnes det ikke spesielt mye forskning på dette emnet her i Skandinavia, det meste som finnes er knyttet til infrastrukturspørsmål. Det trengs mer, oppdatert, dyptgående og upartisk forskning på emnet.

I Sverige finnes det imidlertid noen litteraturstudier og prosjekter som i sin tur har analysert resultater fra andre studier. Det som ofte er bekymringsfullt med disse, er at de ikke sjelden er skrevet med en åpenbar bias hvor konklusjonene viser en tydelig baktanke og underliggende agenda. I den lille forskningen som finnes, er det veldig uvanlig med definitive konklusjoner, ofte brukes formuleringer som «bør», «rimeligvis» eller andre former for forbehold og reservasjoner når man ut fra resultatene formulerer ulike konklusjoner og løse teorier.

Denne typen forbehold kan ofte utelates i sekundære analyser for i stedet å formuleres som om de var konkrete sannheter for å passe det egne narrativet og ønsket utfall. Jeg hevder at dette er nærmest bedragersk, spesielt når avsenderen er organisasjoner som for eksempel vårt statlige, og dermed skattefinansierte, Naturvårdsverket.

Så, hva sier faktisk forskningen da? Masse, men sjelden noe definitivt. Jeg skal ikke gå i dybden på dette (da det ville kreve en eller flere egne artikler), men tenkte å fremheve noen ting som eksempler.

Det finnes en studie fra Canada som ofte refereres til av «anti-snøscooter-lobbyen». Kort sagt gikk den ut på å forsøke å måle stresshormoner hos Caribou fra kontakt med motoriserte aktiviteter. De fikk en mengde interessante resultater hvor man kunne se både akutt- og kronisk stress fra kontakt med mennesker. Men det som ofte overses når studien refereres til, er at de ikke kunne si hvor mye av stressen som ble forårsaket av snøscooter kontra bare det at det var mennesker i et område hvor vi normalt ikke befinner oss.

Når det gjelder forskjellene mellom motoriserte og ikke-motoriserte aktiviteter, finnes det en annen studie fra Norge hvor man forsøkte å finne ut hvor mye energi en villrein bruker når den flykter fra en snøscooterfører kontra en skiløper. Også den studien inneholder mange uklare konklusjoner og spørsmål. Men to interessante ting skiller seg ut som de faktisk kunne se:

• Reinene flyktet lengre avstander og brukte mer energi fra en skiløper enn en snøscooterfører.
• Reinene holdt seg nærmere snøscooterløypene enn skiløypene.

På en måte kan jeg synes det er ironisk at denne studien ble gjort i Norge med tanke på deres syn på ski kontra snøscooter. Teoriene rundt dette, som jeg også har sett knyttet til vandrere og andre dyr, er at en skiløper «sniker seg frem» som et rovdyr. Man kommer nærmere dyrene før man blir oppdaget. En skiløper oppholder seg også normalt lengre i et område siden man ikke transporterer seg like raskt på ski som på snøscooter. Et dyr som lager så mye lyd som en snøscooter kan umulig være en predator, det ville være verdens dårligste jeger og det naturlige utvalget har allerede løst det.

Mine poeng med disse to eksemplene er at disse tingene ikke er noe dere ser i argumentene mot snøscooter. Til tross for at det er studier som noen ganger refereres til som støtte for å forby snøscooter. Man plukker så å si rosinen ut av kaken og forteller ikke hele historien. Legger man deretter til for eksempel at man før store orienteringskonkurranser går drev med tuter og sirener for å skremme bort dyrelivet fra «konkurranseområdet» (som er en skog eller et fjell, under barmarkssesongen når det er mye mer aktivitet der), da blir interessediskrimineringen ekstremt tydelig!

Ikke misforstå meg. Jeg mener det er av stor betydning at vi beskytter dyr og natur, men det skal være på riktige steder og på riktig grunnlag og ikke begrenset til bare visse interessegrupper. Bedømmes et område som ekstra følsomt, da skal vi mennesker ikke være der i det hele tatt. Uansett valg av aktivitet, for det er snarere vi mennesker som er problemet enn valget av fritidsaktivitet.

Sluttord

Dette ble en lang artikkel, det er komplekse emner. I fremtiden kan jeg kanskje fordype meg i de ulike emnene, nå har jeg forsøkt å sortere og holde ting så kortfattet som mulig, men likevel gi deg litt «kjøtt på beina». Dette for å hjelpe deg å bedre imøtegå kritikken som rettes mot oss snøscooterførere, jeg håper at jeg i det minste har gitt deg noen tanker og ideer. For jeg vet ikke hvordan du føler det, men jeg er lei av å «stå med lua i hånden» og måtte be om unnskyldning for å utøve min lidenskap. Sammen kan vi hjelpe hverandre med å minimere denne interessediskrimineringen, for det er vår lidenskap og dermed vårt ansvar.

Vi ses på fjellet!

Rickard Lövgren
Ambassadør for Friåkare – på riktigt!

¹ Nicola L. Freeman (2008). Motorized backcountry recreation and stress response in mountain caribou (Rangifer tarandus caribou) ² Reimers, E., Eftestøl, S., & Colman, J. (2003). Behavior Responses of Wild Reindeer to Direct Provocation by a Snowmobile or Skier. The Journal of Wildlife Management, 67(4), 747-754