ARCTIC CAT MOUNTAIN CAT MED ATAC – SLUTTRAPPORT

Så var det også på tide å oppsummere sesongen for vår Arctic Cat Mountain Cat med ATAC! Spørsmål, tanker, spenning og forventninger startet denne sesongen og nå avslutter vi den med nye erfaringer, kunnskap og en viss sorg. Før maskinen hadde fått sine første mil på telleren, var forventningene en pålitelig, leken og velbygd maskin. Så hva sier vi om de ordene nå etter en vinter sammen?

Alle nye erfaringer

Det var selvfølgelig ekstra spesielt og spennende å dra ut på de første turene med den nye maskinen, 146″, kort tunnel, monorail, ATAC. Ja, det var mye nytt på listen for denne føreren. Med oss i vinter har vi hatt den lekne maskinen Arctic Cat Mountain Cat Alpha One med ATAC i 146″ versjon. Det som skiller seg ut på Arctic’en er blant annet monorailen og på akkurat denne modellen også den lange tunnelkjøleren og den elektronisk styrte fjæringen – ATAC. En av de kuleste utstyrsdelene på denne maskinen er selvfølgelig nettopp dette, adjustable on the fly suspension. Alle maskiner bør ha disse FOX FLOAT 3 iQS med elektrisk styring! Jeg har virkelig kjent på fordelen med et godt demperoppsett og muligheten til å endre karakteren for å passe forholdene som råder for øyeblikket med et trykk er virkelig luksus. Dette gjør kjøringen både enklere og morsommere, det gir mulighet for maskinen til å yte etter best mulig forutsetninger. For eksempel når vi klatret litt brattere og 146’en ville gjerne reise seg, men med et klikk til “firm” flyter boggien opp og skiene presses betydelig mer ned.

Kort maskin = mer fun factor?

Akkurat dette med en kort maskin var jo også noe nytt for meg. Forventningene mine var at jeg skulle bli utfordret mer som fører og at jeg trodde en kortere maskin kunne gi mer fun factor gjennom sesongen. Fikk jeg angre på valget av kort maskin? Absolutt ikke! Selvfølgelig er det dager hvor jeg banner og må kjempe til svetten spruter, men jeg har aldri angret på valget av en kortere maskin. Hvorfor skal man ha en kortere maskin da? Etter min mening blir det veldig lekfullt og med det mener jeg at maskinen føles lett å ta dit jeg vil, det er lett å endre retning både høyre, venstre, opp og ned. Selv monorailen er med på å gi denne lekfullheten og smidigheten. Monorailen har blitt en ny opplevelse denne sesongen og jeg har likt innslaget, som dere som har lest allerede har fått ta del i flere ganger. Ulemper med monorailen da? Jeg synes det kan kjennes vinglete i lavere hastighet både i terrenget og i løypa hvis det er hardt under med litt mykere snø på toppen. Tenk på det litt som å sykle sakte, ganske ustødig, men så snart du får opp litt fart føles det mer stabilt.

Den skarpe komboen

Mange produsenter har kommet med 850cc, men selv om denne C-TEC2 «bare» er på 800cc, opplever jeg motoren sammen med Adapt-variatoren virkelig skarp, rapp og sterk. Den reagerer raskt på gassen og alle hestekreftene renner ut i belte som biter et fast grep i snøen og tar oss unna med kraft. Noe vi liker mindre med denne maskinen som vi nevnte tidligere er fottrinnene og sete. Men vi ser allerede mange forbedringer til neste år når vi ser på den nye Catalyst-plattformen! Fottrinnene er oppdatert med sjenerøs snø-gjennomslip og laget av komposittmateriale, sete er også mindre og mykere og avsmalnet mot tanken, noe som gjør kjøringen mye smidigere.

Små problemområder med stor frustrasjon

Arctic Cat har i flere år brukt Ascender-plattformen slik at småting som is og snø bak start/revers-knappen gjorde den umulig å starte og at nødstoppen har kranglet kjennes ikke helt 2023.. Kanskje er man litt mildere med at en helt ny modell kan ha småfeil, men vi forventet at denne maskinen var feilfri for slike småting som i sammenhengen er mer som bagateller, men som forstyrrer mye. Ellers hadde vi som tidligere nevnt et problem med APVN en helg, men det problemet ble fort et “minne blott” etter et besøk hos Erlas motor. Om man skulle sammenligne med andre maskiner som har hatt betydelig større problemer, er vi virkelig fornøyd med holdbarheten og hvor pålitelig Arctic Cat’en har vært denne sesongen.

Tilbehøret som levert

Ekstrautstyret vi monterte på maskinen har fungert som det skal! Oppbevaring i tunnel og ved displayet gjorde at vi fikk ekstra klær og utstyr samt andre nødvendigheter med. Vi kan imidlertid legge til en liten detalj, da vi la merke til hvordan glidelåsen til tunnelvesken ble treg til å åpne seg når det var frost eller is på den, glidelåsen blir stiv og “løperen” går tregt. Forsterkningen til boggiskinnen fra Madparts har gjort jobben sin galant og holdt skinnen rett og fin, akkurat som den ekstra beskyttende frontfangeren har gjort jobben sin med å beskytte fronten mot mindre treklemmer i løpet av sesongen. Dekalkittet fra Swetown fester seg godt og ingen sprekker eller flekker så langt øyet kan se.

Det var alt for denne gangen!

En sesong går fort for oss scooterentusiaster, men som de sier, tiden går fort når man har det gøy, og vi hadde det virkelig gøy! Så vi kan med glede si at Arctic Cat Mountain Cat med ATAC levde opp til forventningene og mer. Jeg hadde gjerne fortsatt en sesong til og sett hvor maskinen kunne ta meg nå som vi har tilbrakt en sesong sammen. Men jeg må faktisk takke Arctic Cat’en og dere for at dere har hengt med meg denne sesongen, og jeg håper dere blir med meg neste vinter når jeg tar fatt på nye utfordringer på en ny maskin, hvilken tror dere det blir? Men før vi begynner å lengte etter snøen igjen, skal vi ha en riktig artig sommer som dere også får være med på, stay tuned!

Kontakt din lokale Arctic Cat forhandler:

STJØRDAL MOTORSENTER

Les mer på Arctic Cat

Disclaimer: All frikjøring, foto og film foregår i Sverige og utenfor Norges grenser hvor vi følger lover og forskrifter.