FRA KRASJ TIL KAMERA – EMIL GÖRANSSON FANT EN NY VEI I SNØEN

Emil Göransson har alltid hatt snøskutere i blodet – Det som begynte med å skru skuter i garasjen sammen med pappa, har vokst til en lidenskap han i dag deler med tusenvis av følgere på YouTube. Etter en skikkelig smell i forbindelse med en baklengs salto tok livet en ny retning – men interessen for snøskuterkjøring ble bare sterkere. Her forteller Emil om hverdagen, drømmene og hvorfor det viktigste er å ha det gøy på veien.

Kan du fortelle oss litt mer om deg selv?

Jeg har nettopp fylt 29 år og er oppvokst i Färila, en liten by like vest for Ljusdal. Jeg bor fortsatt der i dag, i et hus sammen med samboeren min, Linnea. Etter videregående jobbet jeg som tømrer, helt til den dagen jeg krasjet under en baklengs salto med skuteren og pådro meg en ganske kjip skade – en skade jeg fortsatt sliter med to år senere. Etter en lang og tung sykemelding innså jeg at å være tømrer 40 timer i uka kanskje ikke var noe for meg lenger. Så i dag jobber jeg faktisk som byggserviceleder på samme avdeling og firma som jeg tidligere jobbet som tømrer for. Litt rart å tenke tilbake på, haha!

Hvordan startet din lidenskap for snøskutere, og hva fikk deg til å satse fullt ut på det? 

Det hele begynte nok takket være pappa, som alltid har vært lidenskapelig opptatt av snøskutere. Enten det handlet om å kjøre skuter hver ledige vinterdag, eller å bruke resten av tiden på å bygge trippelveteraner og turbomodifiserte V-max 4. Uansett hva det var, så var lille meg alltid med! Så det ligger nok bare i blodet mitt å være skuternerd.

Hva inspirerte deg til å starte YouTube-kanalen din og dele interessen din med et større publikum? 

Siden skuterinteressen alltid har vært der, startet det nok med at jeg som tenåring så mye på Ruffriders. De slapp en ny film hver høst, og det var noe man virkelig så frem til – det gjorde at man ville gjøre det samme selv! Etter noen år med guttastemning og hjemmefilmer på YouTube, gikk det gradvis over til flere, men kortere edits. Nå har det igjen utviklet seg til 5 sekunders reels eller rene vlogger på 15 minutter – alt laget for YouTube. Jeg prøver å følge med i tiden, rett og slett!

Kan du fortelle om et minneverdig øyeblikk fra vloggene dine som virkelig skiller seg ut? 

Ojdu… Det finnes så mange minner, både kjipe og morsomme, helt ærlig. Men når det gjelder det som er dokumentert på YouTube, tenker jeg alltid tilbake på første turen til Jorm i 2020. Vi dro dit med mine nærmeste venner i en gammel, sliten Volkswagen Transporter som Oscar hadde, haha! Tidligere var vi mest vant til det flate, tettvokste landskapet hjemme i Hälsingland og Härjedalsfjellene. Men i Jorm i april ble vi møtt av én meter nysnø på en allerede dyp snøbase, glissen granskog og lange raviner med skavler i mengder – ifølge de lokale var det opp mot tre meter snø. Det hadde vi aldri opplevd før (tro det eller ei)! Jeg husker så godt hvordan frikjøringen åpnet seg på en helt ny måte den helgen. En minneverdig tur som finnes dokumentert på YouTube. Ellers har jeg en video fra et solfylt Riksgränsen også. For gränsen er alltid gränsen i slutten av mai.

Hvordan balanserer du tiden mellom å lage innhold til kanalen og det å nyte selve snøskuterkjøringen? 

Veldig godt spørsmål, for det er utrolig vanskelig å balansere! Alle vet jo hvor gøy det er å bare leke seg fritt i skogen på skuter, kontra det å be kompisen dra fram kameraet for å filme et eller annet spontant triks som som oftest går skeis, dere vet… Man må bare prøve å planlegge litt og snakke med gjengen om når man kan stoppe og filme litt, samtidig som man får igjen pusten. Så kan man bytte på. Da pleier det som regel å løse seg selv, og begge deler blir gøy. For når kameraet først har vært framme, så er det verdt det – å ha noe dokumentert man kan dele med hverandre etter en dag på fjellet!

Hvilke råd har du til noen som vil begynne å dokumentere sine snøskutereventyr på sosiale medier? 

Ikke vær redd for å prøve! Ikke vær for streng med deg selv om hva som er bra nok til å legges ut. Hvis man tenker sånn, blir det ikke gøy, og da tar man seg ikke tid – og da blir det heller ikke noe gjort!

Hvordan ser du på utviklingen av snøskuterkulturen i Sverige, særlig med tanke på økt tilstedeværelse på digitale plattformer? 

Noe jeg synes er skikkelig kult med denne kulturen, er hvordan folk fra ulike deler av Sverige møtes på fjellet og henger sammen med likesinnede! Det føles som om man allerede kjenner hverandre gjennom sosiale medier, og man har ofte samme mål – å pushe hverandre fremover. Etter min mening er det en unik og fin kultur vi har i dag, når det deles så mange ulike kjøreopplevelser på ulike nivåer vi kan lære av hverandre. Haha, jeg håper det var et greit svar på spørsmålet ditt!

Er det et sted eller en type terreng du drømmer om å kjøre snøskuter i? 

Ja, og det må jo bli det klassiske svaret: Revelstoke. Man ser og hører så mye derfra, og det ser helt magisk ut! Før jeg blir pensjonist håper jeg å ha spart nok til å dra dit en uke. Det er et mål!

Hvordan ser du for deg fremtiden for snøskutersporten, og hva håper du selv å bidra med? 

Vi har kommet så langt når det gjelder kjøring og kjøretøy, så jeg håper virkelig at sporten får fortsette der den er! Det føles som vi er en liten gruppe i en liten sport, og vi har ikke så mye vi skulle ha sagt – derfor er det viktig at vi viser respekt og oppfører oss. Jeg har selv lært av feil jeg har gjort gjennom årene – feil man skammer seg over og bare vil rette opp i! Jeg kan i hvert fall bidra til at vi ser på hverandre og lærer hva som er kult og hva som ikke er det. Så kanskje er vi flere der ute som lærer av hverandre når noe gjøres feil.

Hvilke fremtidige prosjekter eller mål har du for YouTube-kanalen din og din plass i snøskutermiljøet? 

Alt handler egentlig om å ha det gøy og at det jeg gjør skal være morsomt! Men hvis jeg får lov å drømme litt, så hadde det vært en drøm å kunne ta fri fra 7-4-jobben om vinteren og leve av å legge ut skuter-vlogger annenhver dag – litt sånn som Muskoka Freerider på YouTube. Jeg er ikke en som gir opp drømmene mine, men akkurat denne har jeg tygd på mange netter, og jeg begynner å innse at det kanskje bare er en fantasi… Men for å avslutte med å si imot meg selv: jeg håper uansett at jeg kan inspirere andre der ute til å aldri gi opp drømmene sine! Håper vi sees på fjellet!

Følg Emil Göransson på INSTAGRAM

Les mer MÅNEDENS PROFIL