SKI-DOO FREERIDE 850 TURBO R 146 – LØSSNØKJØRING I SAXNÄSFJELLENE

Å få pakke hengeren og rulle opp mot Saxnäsfjellene for en helg med Ski-Doo Freeride 850 Turbo R 146 føles ikke akkurat som en straff. Når vi i tillegg møtes av mengder med skikkelig dyp snø, vet man at det kommer til å bli en både givende og utfordrende helg. Spørsmålet som gjenstår er: Hvordan klarer en 146-tommer seg når vinteren virkelig viser muskler og snødybden er på topp? Det skal vi finne ut av i denne artikkelen!

DYPSNØ DELUXE – ALLTID BEDRE?

Vi kan være ærlige med en gang: I den typen snø vi møtte, hadde det ikke skadet med en 154-tommer. Forholdene var så latterlig bra, med en snødybde som får en til å smile allerede før man har dratt i snora. Akkurat der og da er det lett å begynne å tenke på noen ekstra tommer belte, og om man kanskje burde gått for en 154-tommer denne sesongen.

Men – og det er et viktig men – 146-tommeren viser seg likevel å være utrolig leken og potent. Dette er undertegnedes første langtestmaskin fra Ski-Doo, og Freeride viser umiddelbart hvorfor den har det ryktet den har. Den er kvikk, leken og betydelig mer letthåndterlig enn hva snødybden først fikk oss til å tro. Mellom fjellbjørkene er den skikkelig morsom å surfe med. Den føles velbalansert, er lett å legge fra side til side, og scooteren svarer fint når man jobber aktivt med kroppen.

Å surfe nedover er nesten latterlig gøy. Den ligger fint i sidehill og føles trygg, selv når det går litt fortere enn man først hadde tenkt. Med litt fart kommer du deg opp selv der terrenget blir brattere, til tross for at snøen er dyp og sugende. Her kjenner man helt klart at turboen utgjør en forskjell. Har du derimot ikke med deg farten, blir det mer utfordrende, men det er jo egentlig ikke så rart under disse forholdene.

NÅR SNØEN ENDRER KARAKTER

Høyere opp mot fjellkanten endret snøen egenskaper. Der var den fortsatt dyp, men mer kompakt og bærende. Det er i disse situasjonene Freeride virkelig begynner å leve opp. Her kunne vi leke oss skikkelig med rullesvinger, små hopp og lekne linjer rundt skavlene. Maskinen føles smidig og forutsigbar, og det er lett å finne den «feelingen» som gjør at man helst ikke vil reise hjem.

I partier der snøen var dyp, men samtidig noe mer pakket på overflaten, merket vi at Freeride-en kunne ha en tendens til å henge seg opp på stigtrinnene. Det blir en påminnelse om at vi tross alt sitter på en 146-tommer og ikke en lengre klatremaskin, men det er også her turboen virkelig setter sitt preg.

Det er et skikkelig driv i beltet. Holder du bare gassen inne, blir det nesten som å kjøre en jet. Motoren er aldri et problem; kraften er der hele tiden og leveres med et brutalt skyv. Det gjelder bare å tørre å stole på seg selv og maskinen, og holde fast når det begynner å dra av gårde.

BLIKKET MOT BRATTERE EVENTYR

Det skal bli superinteressant å se hvordan denne oppfører seg senere utpå våren, når man tør å prøve seg på litt brattere klatringer. Undertegnede er som sagt fullt klar over at dette ikke er en 154-tommers maskin, men farten på beltet sladrer om at Freeride 146 med turbo kommer til å ta meg brattere enn jeg kanskje er helt komfortabel med. Til neste artikkel planlegger vi å gjøre små justeringer for å få en litt sintere karakter i variatorene. I ærlighetens navn fungerer originaloppsettet bra; det er jevnt og jobber fint. Men som kjent vil man jo alltid ha litt mer – litt rappere respons og et enda hvassere fraspark når man trykker inn tommelgassen.

Her verdsetter vi virkelig den sjenerøse skjermen som blant annet viser reimtemperatur, kart og mye mer. Det gjør at du som fører slipper å skru deg helt bort når du eksperimenterer med variatorene. Du har full kontroll hele tiden og merker om temperaturen på reima skyter i været – gjør den det, er det åpenbart noe som ikke ble helt riktig. Du kan også bruke skjermen til andre ting, for eksempel til å spore rutene dine, slik at du enkelt finner veien tilbake. Vil du ha et mer detaljert kart, må du koble den opp mot BRP GO! Det utgjør en kjempestor forskjell, og man skulle ønske at den kom slik rett ut av esken.

AVSLUTNINGSVIS

Helgen i Saxnäs bød på alt man kan ønske seg for årstiden: dypsnø, fjellterreng og en Freeride som leverer både lekenhet og god fremkommelighet. 146-tommeren er kanskje ikke den lengste i klassen, men den kompenserer med lekenhet, balanse og en turbomotor som aldri mister pusten. I neste artikkel håper vi å få mer tid oppe på høyfjellet, prøve brattere linjer, og dessuten sette demperne litt mer på prøve. Én ting er sikkert: Dette er en maskin som vekker lekelysten selv hos en 45-åring, og som gjør det vanskelig å ikke gi full gass!Gå ikke glipp av neste artikkel om denne raketten!

Se några SledtraxTV

Hvis du liker klærne i artikkelen, sjekk ut TOBE OUTERWEAR

Les mer Sledtrax Tester

Les mer om SKI-DOO

Disclaimer: All frikjøring, foto og film foregår i Sverige og utenfor Norges grenser hvor vi følger lover og forskrifter.