Min første sesong med Arctic Cat er over. Det har vært en turbulent vinter med varierende forhold. Alt fra harde spor til dyp løssnø, og mange timer bak styret på HCR 858. Nok til at førsteinntrykket har fått satt seg, og endret seg. For det som først føltes som en rendyrket klatremaskin, har vist seg å være noe mer. Dette er ikke bare en scooter som takler bratte heng. Den vil leke!
Et chassis som inviterer
“Hill Climb Racer”-stempelet forplikter. Og ja – den leverer når det peker oppover. Med riktig oppsett i understellet og et aggressivt PowerClaw-belte som biter skikkelig, er det liten tvil om kapasiteten. Men det er ikke der den overrasker mest. Det er når du slipper lekenheten løs i terrenget. Catalyst-chassiset gir en letthet og balanse som gjør at 154” plutselig ikke føles som 154”. Den legger seg naturlig over, følger små input umiddelbart, og gir deg følelsen av at du alltid ligger ett steg foran maskinen. Du må være skjerpet, men blir samtidig belønnet når du er det.
Det som trekker ned
Ingen maskin er perfekt. Motoren leverer jevnt og kontrollert, og det fungerer veldig bra i teknisk kjøring. Men den mangler det lille ekstra “slaget” fra stillestående. Den våkner mer når farten kommer, men du savner det lille ekstra. Stigtrinnene kunne også vært sterkere, og føles som et opplagt punkt for oppgradering. Isrivere som ikke kan rygges med i 2026, føles også unødvendig enkelt. Maskinen kan også bli noe varm under enkelte forhold, men det er samtidig ikke uventet for en så rendyrket løssnømaskin bygget for konkurranser. Når det gjelder drift, har jeg selv vært forskånet for problemer. Men erfaringer fra min kollega Henrik i Sverige peker på at tilgang på deler og tilbehør fortsatt ikke er helt der den burde være. Det er et viktig punkt, spesielt i en så kort sesong.
Lever den opp til navnet?
Et soleklart: Ja. Men ikke bare fordi den klatrer bra. Arctic Cat HCR 858 er ikke den mest brutale maskinen i klassen. Den er heller ikke den mest eksplosive. Men den er en av de mest engasjerende. Det er en scooter som gir deg lyst til å kjøre mer. Prøve litt til. Ta én linje til. Og det er kanskje det viktigste av alt!?