MÅNEDENS PROFIL – JONNA STRÖMBÄCK!

Denne gangen har vi funnet månedens profil i Kalix, en jente med sprudlende energi, en heltemodig innsats bak styret og et nytt tilskudd til FXR Backcountry Team Sweden. Her får vi bli bedre kjent med henne, ta del i morsomme minner, tips og reisen videre. La oss presentere Jonna Strömbäck!

For de som ennå ikke kjenner deg, kan du fortelle oss hvem Jonna Strömbäck er?

Jeg vil beskrive meg selv som en jente som alltid har et smil på lur, er eventyrlysten og elsker å være utendørs. Jeg er 24 år gammel og kommer fra Kalix. Jeg vokste opp i Hällfors, en liten landsby noen mil utenfor Kalix. Jeg kommer fra en familie med to andre søsken og en hel kennel med jämthunder. Ble jeg en jeger av den grunn? Svar: Nei!

Min far har alltid hatt en generell interesse for motorer og har drevet med motocross/enduro. Jeg vil si at jakten på adrenalin ligger i genene mine, så min interesse for fart og motor kommer derfra. Jeg tilbrakte mange timer på cross-sykkelen om sommeren som barn, og om vinteren stod ski og snøscooter på programmet. Jeg var ikke akkurat en flittig leser på skolen, og jeg ønsket å komme ut i arbeidslivet så raskt som mulig. Derfor føltes det veldig naturlig for meg å utdanne meg til maskinfører på videregående skole. I dag jobber jeg ved Billeruds papirfabrikk i Kalix. Ved siden av snøscooterinteressen har jeg mange andre interesser, som å være ute i skog og natur på alle mulige måter, å være ute på sjøen om sommeren og nyte det fine været, eller oppdage nye vakre utsikter gjennom turer. Det kan også bare være så enkelt som å være ute å ta bilder og filme det fine vi har rundt oss. Det kan også være så enkelt som å trene, der jeg har fått en ny kjærlighet for sykling, både landeveissykling og terrengsykling. Jeg vil si at det har fått en 2. plass på hobbylisten min. Men det handler ikke alltid om fart og spenning for meg, jeg setter også pris på tid med venner og familie for å skape ulike kontraster av avkobling.

Hvordan begynte du med snøscooterkjøring? Har det alltid vært en del av livet ditt, eller er det en interesse som har vokst fram?

Jeg vil si at det skjedde veldig naturlig. Jeg har alltid syntes at vinteren var morsommere enn sommeren som barn. Jeg drev mye med ski, både alpint og langrenn, men tilbrakte også utallige timer bak snøscooteren på ski. Alt handlet om fart. Jeg tror ikke faren min syntes det var like morsomt som oss barn å kjøre rundt i sirkler med snøscooteren, men han stilte opp likevel. Da jeg ble eldre, var en gammel Yamaha ET det morsomste som fantes. På den tiden hadde jeg en venninne omtrent på samme alder som også kjørte snøscooter. Vi var ute hele dagene og kjørte i snøscooterløypene i landsbyen og på alle myrene i nærheten. Spørsmålet var ikke om vi kom til å kjøre fast eller velte, men når det ville skje. Så interessen begynte der. Langsomt vokste drømmen om å bli gammel nok til å delta på jentearrangementer. Møte andre likesinnede jenter og lære av hverandre. For å være mer spesifikk, XX Freeride var et jentearrangement som hadde begynt å få oppmerksomhet, og det ble en drøm å delta der. Men jeg hadde verken en snøscooter som passet eller førerkort, så det gikk mange år før jeg hadde muligheten til å delta. Noen år før det fant jeg en venn, Madelene, som var like nybegynner som meg når det gjaldt frikjøring. Ingen av oss hadde erfaring tidligere, bortsett fra å sitte på en eldre snøscooter og leke på en myr. Vi tok hverandre i armen, pakket bilen og snøscootergreiene og dro av sted på egen hånd. Vi kjørte flere mil med bil for å kjøre noen timer i skogen. Eller rettere sagt, sitte fast mesteparten av tiden, men vi hadde utrolig det gøy! Vi hadde ingen erfaring med hva vi trengte å ha med oss, og vi hadde ingen anelse om hvor vi kunne finne bra kjøring. Mange feil underveis, men det har brakt oss langt. Det var sånn min kjærlighet for snøscooterkjøring startet. Det har aldri vært et spørsmål for meg som jente om jeg kunne begynne med frikjøring. Det er noe spesielt med det, følelsen av frihet samtidig som du jakter på adrenalinkicket!

For øyeblikket kjører du Ski-doo, har det alltid vært det som gjelder, eller hvordan endte du opp med akkurat det merket?

Nei, det har absolutt ikke alltid vært det. Jeg har kjørt andre merker tidligere, men da jeg fikk muligheten til å prøve en BRP-scooter i løssnøforhold, følte jeg nesten umiddelbart at den passet meg bedre. Jeg likte kjørestillingen og det som den gang var den store nyheten med 850-motoren og shorty-chassiset. Det var noe med gassresponsen og enkelheten som appellerte til meg sammenlignet med det jeg hadde. Planen var å kjøpe en Ski-doo Summit som min første BRP-scooter, men det ble en Lynx Boondocker. De siste årene har jeg gått over til Ski-doo på grunn av forskjellene i boggien. Den føles smidigere og lettere å håndtere i skogen. Jeg har hatt mest utvikling på en BRP-scooter, og derfor har jeg fortsatt i den retningen.

FXR Backcountry Team Sweden har fått en ny stjerne i gjengen, gratulerer! Hvordan kom det seg at du ble en del av teamet?

Tusen takk! Min interesse for snøscooterkjøring har bare økt år etter år, og det har vist seg i kjøringen også. Da jeg fikk spørsmål om å bli med i teamet, føltes det veldig stort, og jeg måtte tenke en eller to ganger på om det passet meg og hvor jeg ønsker å ta snøscooterkjøringen. Og selvfølgelig, om jeg passer inn der? Snøscooterkjøring har alltid føltes som frihet for meg. Da jeg begynte med frikjøring, hadde jeg veldig lav selvtillit og tro på meg selv, og frikjøringen ga meg en selvtillitsboost fordi jeg følte at jeg var god på noe. Snøscooterkjøring har alltid handlet om å stadig trå utenfor komfortsonen min og utfordre kjøringen uten noe press.

I dag har jeg en mye bedre følelse og mindset om meg selv, så det føles riktig å gripe denne muligheten for å skape flere utfordringer. Det er utrolig morsomt at de ser noe i meg som gjør at jeg passer inn i teamet, noe som er større enn hva jeg har forstått selv. Jeg er takknemlig for denne sjansen til å utvikle meg som fører, men også for å kunne utforske kreativiteten. Det er nå eller aldri, føler jeg. En enda større lidenskap for denne sporten har blitt tent, og jeg ser fram til den kommende vinteren med stor spenning!

Hva forventer du deg av denne sesongen? Noen spesielle mål eller ting du vil sjekke av listen?

Vinteren er ferietid for meg, så jeg håper på mange fine dager med puddersnø. Det var litt for få av dem i fjor! Mine forventninger er som alle andre år, at det kommer til å være mye snø. Det gir alltid bedre forutsetninger for utvikling. Jeg ser også veldig fram til å treffe alle snøscootevennene mine som jeg ikke ser om sommeren. Men også å henge med FXR-gjengen. Jeg har mye å lære nå, så det blir veldig gøy med en ny sesong og nye sponsorer i ryggen. Med de nye sponsoravtalene får jeg mer mulighet til å kjøre på flere steder, siden jeg vil ha Lorrie’s tilhenger bak meg, Öhlins med deres dempere rundt omkring, og Swetown som vil pynte opp snøscooteren min med en dekalkit. Så tid, sted og muligheter for å bli bedre ligger foran meg.

Målene for den kommende vinteren inkluderer blant annet hop-over, det vil hjelpe meg i krevende situasjoner, men fremfor alt gjøre kjøringen mer leken. Jeg vil også bli bedre på å hoppe, i alle mulige former. Å føle meg mer komfortabel i luften og slippe noen av begrensningene i hodet.

Tre raske spørsmål!

Hva kan du ikke klare deg uten på en snøscootertur?

Sagen og matpakken!

Hva er det rareste/morsomste/mest minneverdige som har skjedd på en snøscooter?

Det skjer alltid noe uventet hvert år, men denne er fortsatt på topplisten. Vi hadde kjørt 25 mil hjemmefra, losset av snøscooterne for å kjøre en hel dag, og det var en strålende solskinnsdag. Dagen gikk bra, ingenting hadde gått i stykker (trodde jeg), og vi kjørte tilbake til bilene. Da vi kom fram til bilene, skulle jeg låse opp bilen for å ta av meg snøscootertøyet. Jeg hadde lagt bilnøkkelen i en lomme i dressen, men jeg kunne ikke åpne bilen, så jeg begynte å lete etter nøkkelen i lommen, og da kom hånden min ut av et annet hull i dressen. Lommen på dressen min hadde gått i stykker, og jeg hadde mistet nøkkelen et eller annet sted i løpet av dagen. Jeg har nok aldri vært i en så vanskelig situasjon som den. Jeg kunne ikke skifte til tørre klær eller komme meg hjem. Kort sagt, det løste seg til slutt, en ny nøkkel fra Kalix ble kjørt opp, men det ble en mye lengre dag enn planlagt. Dette minnet kommer jeg nok aldri til å glemme, selv om jeg blir senil.

Hvis du kunne gi tre korte konkrete tips til noen som ønsker å utvikle snøscooterkjøringen sin, hva ville det være?

Ett – ha innstillingen om at du må prøve for å vite. For min del tør jeg mye mer hvis jeg bare prøver først. Følelsen etterpå er sjelden mindre enn hva man har forestilt seg.

To – kjør snøscooter med de som gir deg utfordringer og ‘pepp’, men som samtidig får deg til å føle deg trygg. Snøscooterkjøring skal være gøy!

Tre – hev blikket og se dit du skal. Se ikke på trærne som kommer i veien, se alltid etter en plan B.

Lykke til i vinter, og jeg håper dere holder dere unna skader!

FØLG Jonna Strömbäck på Instagram

Les mer MÅNEDENS PROFIL

Disclaimer: All frikjøring, foto og film foregår i Sverige og utenfor Norges grenser hvor vi følger lover og forskrifter.