Sledtrax Tester
POLARIS KHAOS 9R 146 – RODEO I GRANSKOGEN
Det har aldri vært tvil om «Kung Bore», men i store deler av landet har han vært forsiktig med det hvite i vinter. En tidlig morgen i mars stemte imidlertid alle parameterne og vi fikk endelig testet vår Polaris Khaos 9R 146 under virkelig gode snøforhold! Hvordan er den å klatre med? Klarer den bratt skråkjøring? Vi har strøket ut noen spørsmål i denne artikkelen, og nå er det endelig på tide å gi langtestrapport nr. 2 om vår Unicorn!
En tilhenger kommer lastet
Alt var lastet og alarmen var satt til klokken 05:00, vi hadde en 3 timers reise foran oss til dagens destinasjon. Området vi skal kjøre i har bratt og teknisk granskogsterreng, det blir perfekt å se hvordan vår Polaris Khaos 9R 146 oppfører seg når snødybden er større og terrenget er litt rotete. Vel fremme på parkeringsplassen er været med oss, solen skinner og termometeret viser -13 grader!
På tide å kjøre!
På andre drag hopper 9R’en i aksjon, vi begynner å transportere oss langs et myrsystem for å komme oss enklest til fjellområdet vi skal kjøre i løpet av dagen. Allerede under transportdistansen kommer de første gledesskrikene fra innsiden av hjelmen, pudderet flyr over panseret og kaster seg mot kroppen ved hver sving mens vi surfer i vei. Khaosen har fått tid til en første service og den allerede rappe 9R-motoren har begynt å slippe enda mer, responsen på høyre tommel er eksplosiv og sannsynligvis den beste på markedet! Kraften i motoren kjennes vanvittig bra ut og det er ikke noe problem å få skiene rett opp i været selv om du kommer i fart, den tomgangsfølelsen som kan oppleves med enkelte maskiner er ikke til stede her, i stedet kjører den bra selv når beltet beveger seg raskere.
Med fjell i sikte!
Første stigning skal gjøres og det er både bratt og sparsomt, en linje er planlagt og nå er det opp til bevis. Full mutter og skiene er helt opp mot himmelen, med en vektforskyvning fremover og en retur til gass, byttes wheelien mot fart. Polaris Khaos 9R 146 bygger uventet bra med fart med tanke på at det er nesten 40 centimeter med løssnø som et teppe rundt fjellet, den utpekte linjen var ikke noe problem å klatre og det føles som om denne 146” er en ekte fjellgeit. Etter en pause inneholdende en kopp kaffe og ostesmørbrød retter vi blikket mot neste areal, her er det ikke mulig å klatre helt opp, da en stein kroner det siste stykket. Da Matryx-plattformen har fått skryt for sine skråsegenskaper, benyttet undertegnede anledningen til å se om disse egenskapene også finnes på deres korteste mountainmaskin.
Etter et par svinger da jeg har kjent på både snøen og fjellsiden forsøkes det å ta en brattere skråningslinje, imponerende nok holder Khaosen linjen til tross for sitt kortere belte og jeg kan fullføre linjen. Hadde vi kjørt en 165″ i stedet, hadde nok linjen vært enda enklere å ta, men med tanke på lengden på vår langtestmaskin er vi helt klart imponert. En dag i dette magiske miljøet med sol og pudder går alt for fort, vi må begynne å kjøre tilbake til bilene ettersom både energi og bensin går tom. Ved tilhengeren får jeg en følelse som nesten kan sammenlignes med et slag i skottet, kameraet har ikke vært fremme en eneste gang i løpet av dagen og ingenting er udødeliggjort! Det kan være det motsatte av å finne FOR god kjøring, man er i øyeblikket og bare nuet eksisterer.
Nytt forsøk
Neste lørdag hadde vi lykken på vår side og solen skulle dukke opp igjen, en dag ute med familie og venner var planlagt. Snøforholdene mot kysten er bedre enn vanlig og undertegnede hadde et par steder i tankene for både store og små å boltre seg i. Snøen er ikke like dyp som forrige tur, men god nok til å kunne leke. Kombinasjonen av det litt kortere beltet og røffheten i motoren gjør Khaosen til en utrolig rampete og lekevennlig maskin, den blir snerten, men uten å finne opp sine egne triks. I en fin skråning opp mot fjellet brukes en stund til lek, her er det gode forhold for å gjøre vendinger og bowties. Det er SÅÅ gøy og for et kort sekund føler man seg som en av de store profilene på sosiale medier, men denne følelsen brytes ganske brått når man ser på bildene som nettopp er tatt. Poenget er at scooteren er lettkjørt og vanvittig morsom, den får frem det beste i meg som sjåfør, er ikke det det eneste man vil?
Slutt for denne gang!
Etter en fantastisk dag ute er det på tide å bli ferdig og trille hjem, barna tar på seg skiene for å «tolka» bak pappas “buss-scooter” hjem. Denne gangen brukte vi ikke lang tid, etter noen kilometers kjøring dør motoren og stopper umiddelbart. Etter ca. 10 minutter kan motoren trekkes rundt igjen, vi tar ingen risiko og velger å taue maskinen til nærmeste vei for å bli hentet der. Etter noen samtaler neste uke får vi levere inn maskinen hos TIDY Powersports i Skellefteå, de klarte å lage en luke for å se på maskinen. Etter noen dager og flott service fra TIDY er scooteren tilbake på snø og påsken var dermed reddet.
Ser fremover
Våren nærmer seg og mange fantastiske dager ute med scooter er allerede booket inn i kalenderen. I den kommende artikkelen vil vi blant annet sette på tilbehør fra RP Equipment slik at den er klar for kommende utfordringer, ikke gå glipp av det.
Ikke glem å abonnere på Sledtrax Nyhetsbrev med sjansen til å vinne massevis av nye produkter hver måned!
Hvis du liker klærne i artikkelen, sjekk ut FXR
Kontakt din lokale Polaris-forhandler:
Disclaimer: All frikjøring, foto og film foregår i Sverige og utenfor Norges grenser hvor vi følger deres lover og forskrifter.
