Reportasje

MÅNEDENS PROFIL – HAMPUS HÖGLUND

Publisert på 2022-12-27

Han var tidenes yngste svenske som fikk dispensasjon til å kjøre snøscootercross i Sverige, han er også den yngste fra Skandinavia som debuterte i USA. Med pallplass i USA for to år siden fikk gutten blod på tann. Nå fire år senere er han mer fast bestemt enn noen gang på å ta sesongen og scootercrossen med storm. Månedens profil er ingen mindre enn Hampus Höglund.

Fortell oss litt om deg selv Hampus?

Jeg er 14 år, bor like utenfor Östersund. Født og oppvokst på Yamaha-senteret som min far driver. Motorer og spesielt snøscootere har alltid vært min store interesse. Det tilbringes mye tid i garasjen.

Foruten snøscooterkjøring, hva er dine andre interesser?

Jeg prøver å følge med og jakte så mye det går i løpet av høsten. Ellers blir det en del 110-kjøring og vannscooter i løpet av sommeren. Om vinteren er det ikke tid til annet enn scootercrossen.

Hvordan ble du hekta på scooterkjøring, hva er drivkraften for deg?

Faren min kjørte snøscooter i nesten 20 år, jeg har vært med ham så lenge jeg kan huske. Det har alltid vært scootere hjemme, både store og små, så jeg ble tidlig vugget inn i scooterkjøringen. Pappa kjørte sin siste konkurranse på elitenivå i 2020 da han vant Cat Attack under Arctic-Cat Cup, jeg kjørte også premieren på den nye 200 klassen, det var et bra generasjonsskifte.

Nå har du konkurrert i scootercross i noen år nå, hvor du kjørte og havnet på pallen i USA, fortell meg mer?

Jeg fikk en Ski-Doo 550 til å stille første året i U12-14 allerede da jeg var 10 år, dermed er jeg den yngste så langt som har fått dispensasjon i Sverige til å konkurrere på stormaskin etter gutteklassene. Jeg rykket opp til U14-16 allerede forrige sesong som 13-åring og kjørte Ski-Doo RS 600, det ble femteplass på Nordisk Mesterskap og fjerdeplass på SM, så det var gøy!

Når det gjelder USA så har pappa selv både konkurrert og jobbet i USA, så han har mange venner og kontakter der, underveis arrangerte han en styring for meg til Muller Motorsports på Arctic-Cat. Den andre konkurransen jeg kjørte, ble jeg nummer tre og fikk gå på pallen, et minne for livet! Jeg er den yngste så langt fra Skandinavia som har konkurrert i USA. Nå har jeg kjørt i Duluth, Shakopee og Dubuque, denne vinteren skal jeg kjøre mitt fjerde løp i USA, denne gangen i Fargo på en Ski-Doo 600 RS for Jason Houle som eier Straightline Performance og RSI.

Hvordan ser planene ut for kommende sesong?

Akkurat som før skal vi ha det gøy, det har alltid vært prioritet en uansett. Vi har aldri snakket om resultater eller satt høye mål, jeg har mange gode sponsorer bak meg som hjelper meg å konkurrere. Vi prøver å gi tilbake så mye som mulig ved å være synlige og profesjonelle både på banen og på sidelinjen. Uten både mor og far og Per Larstrand, som alltid følger med og stiller opp, hadde det ikke gått.

Du er ambassadør og sponset av flere merker, hvilke jobber du med i dag? Hvordan blir du en sponset rytter?

Ja, uten mine sponsorer ville det ikke vært mulig å konkurrere. Før denne vinteren har vi gjort det klart med over 30 sponsorbedrifter, store og små. Før hver sesong tar noen nye kontakt og tilbyr seg å bli med på turen, men i hovedsak er det pappa som tar seg av det. Jeg prøver å være en hyggelig sjåfør og holde ting i orden.