En reise jeg aldri vil glemme er historie, og man ser allerede fram til å flyge over Atlanteren igjen. Jeg fikk nemlig den store gleden av å reise til USA med Sledtrax-gjengen for å teste 2024 modeller, og på min første test-tur i statene var det en Polaris Khaos 850 155 som ble den utvalgte. La meg lufte mine tanker om denne modellen, og særlig mine inntrykk om NA vs Turbo under disse forholdene!
Store forventninger
Inntrykkene var store og reisen hadde akkurat begynt å lande etter flere timer på diverse flyplasser med sikkerhetskontroller og laaaange køer. Meldinger om at West Yellowstone hadde hatt en snøstorm man ikke hadde sett på svært lenge, gjorde man ikke mindre utålmodig under reisen. Etter mange timer i fly og i bil, var det endelig dags for å ta på seg snøscooter utstyret, signere masse dokumenter og pakke kameraene slik at de var klare for action.
En lengre transportetappe
Det var drøye 45 min ut til toppene og de anbefalte områdene hvor man kunne utfolde seg i metervis med puddersnø. Med nypreparerte, fine og brede løyper og ikke minst en gjeng svært ivrige svensker og nordmenn, skulle det i alle fall ikke stå på tempoet. Vi hadde basecamp, altså hvor alle tilvirkene hadde linet opp sine maskiner på rundt 2000 (!) meter over havet, og områdene hvor vi lekte oss strekte seg til 2500 moh. Dette kjente man virkelig, både på maskin og fører. Henke, som er en svært potent fører, skulle bli min kompanjong de første timene under testen, hvor han befant seg på en Boost 165, og jeg på min Polaris Khaos 850 155. Det skulle med andre ord bli svært spennende og henge på denne karen…
“Nu kör vi!”
Dette ropte svensken, og det var off-to-the-races. I svært gode mengder pudder og drøye 2500 høydemeter skulle det bli interessant å teste denne maskinen, Polaris Khaos 850 155. Her var det bare å holde full pinne hele veien, rett og slett. Jeg har godt kjennskap til Polaris og deres chassi, og opplevde også denne som svært lettkjørt, men det ble tyngre enn man skulle tro under disse forholdene på en 155 NA. I tillegg, er dette en modell som ikke er kortere i tunnelen, noe som gjør vendinger til en mer krevende lek. Så var det bare å holde klampen i bånn og suse mellom trærne. Jeg synes likevel, til å være min premieretur, at det ble en krevende, men hyggelig opplevelse på denne maskinen.
Oppsummert
Under disse forholdene, og spesielt under slike høyder faller NA-modellene i verdi i mine øyne, rett og slett fordi man ikke får den samme effekten hos en Turbo-modell. Lengden spiller også en faktor, og når vi var der, ble til og med en 165 moro, og for oss som synes 146 “is the shit” her hjemme, sier det litt om de enorme snømengdene. Men, Polaris Khaos 850 155 for absolutt en godkjent karakter!