MÅNEDENS PROFIL – ANDREAS RENBERG

Vi finner månedens profil i de dype skogene i det sørlige Norrbotten. Stedet er Arvidsjaur og han vi har snakket med er ingen mindre enn Andreas Renberg, en av våre skribenter her på Sledtrax. I ukedagene jobber han som snekker, på kveldene tar han seg av familien, og i helgene kjører han scooter eller jakter eller annen aktivitet som helst er utendørs.

Fortell oss litt om deg selv? 

Jeg bor som sagt i Arvidsjaur, eller rettere sagt en drøy mil utenfor, i paradiset Renträsk. Familien består av tre barn på 3, 6 og 9 år, min kjære kone og vår østsibirske laika. På hverdagskveldene er det mange aktiviteter, og i helgene jakter jeg hvis jeg ikke kjører snøscooter eller er med familien.

Hvordan startet Sledtrax-karrieren din?

Det startet i Laisvall i 2013. Sledtrax skulle gjøre en løssnøtest men manglet maskin og Ingemar som på den tiden skrev for Sledtrax visste at jeg hadde en Arctic Cat M800 og spurte om jeg ville henge med og ta bilder og vurdere maskinene. Åpenbart! Men det tok tre sesonger til før det virkelig tok av og jeg begynte som skribent. I 2016 var jeg ikke lenger en wannabe, men et fullverdig medlem.

Hva er det beste med Sledtrax?

Selvfølgelig er det gjengen vi har dannet, et utrolig team der alle har en del i puslespillet for å få det til å gå så morsomt og bra som det gjør i dag. Så er det mulighetene som følger med Sledtrax. Alle de fantastiske turene vi har vært på, alle menneskene man har møtt og blitt kjent med som brenner for det samme. Da må jeg si at arrangementet Sledtrax Photoshoot har blitt litt av en høytid som jul, nyttår, påske, midtsommer, ja dere vet. Dessverre kunne jeg ikke delta i år, men det er en opplevelse ingen bør gå glipp av. Fantastiske dager og kvelder med høy stemning.

Ditt beste Sledtrax-minne?

Det må være første gang i West Yellowstone i 2017. Når man får oppleve snø for første gang. Ja, dere hørte riktig. Der det virkelig finnes snø, viddene alt i symbiose, gjør at man føler seg helt velsignet. Vi fikk teste alle 2018 nye maskiner og det var jeg og André som var foran kamera 99 % av tiden. Jeg vet ikke om jeg noen gang har vært så avmagret på kveldene som da. Men det var magisk. Også ligger ikke de vanvittige turene våre til Revelstoke mange millimeter bak. Men Yellowstone har nok etset seg ekstra hardt fordi det var første gang.

Hva er målet ditt med scooterkjøring?

Jeg vil tro at jeg bare blir bedre og bedre, men den dystre sannheten er motsatt. Jeg brenner for kjøringen, men har ikke lenger det samme behovet for å sitte på det verste. Jeg er i ferd med å innse at en litt eldre maskin faktisk ville passe meg like bra. For i disse dager drar sleden bak maskinen under det meste av kjøringen. Når det ikke gjør det, er jeg ofte ute og leter etter et spor i skogen eller ser etter fugler. Men jeg elsker selvfølgelig løssnøkjøring. Det er nok ikke før om noen år at en fullført gammel manns scooter finner veien hjem til Renträsk.

Du har noen nyheter å dele, fortell?

Alle reiser har en slutt, lykkelig som ulykkelig. Det er selvsagt med en viss sorg jeg sier dette. Men jeg fortsetter ikke neste sesong som skribent på Sledtrax. I fjor startet jeg mitt eget lille firma innen bygg og innser at de tjuefire timene i døgnet egentlig ikke vil være nok. Med tre barn, en hund og en egen bedrift har Sledtrax lidd. Så jeg har tatt den triste beslutningen om å gå til siden. Men jeg lukker ingen dører, for selv nå føles det ekstremt trist. Vi er en så morsom gjeng og vi har det alltid så gøy. Vi får se hva fremtiden har å vise. Men slik ser sannheten ut akkurat nå. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle de morsomme kollegene, våre samarbeidspartnere og alle som leste og kom på arrangementene våre. Jeg tror ikke dette er det siste, men foreløpig ser det slik ut.

Med det sier vi en stor TAKK for tiden din hos oss i Sledtrax, du er en flott fyr på alle måter!

Läs mer Månedens Profil