MÅNEDENS PROFIL – MATHIAS BLIND

I Västerbottens innland, blant skoger, fjell og innsjøer, finner vi Ville Vakre Vilhelmina. Til tross for sin beskjedne befolkning er stedet et velkjent snøskuterparadis for mange. I denne kommunen finner vi også månedens profil – Mathias Blind – som bruker sine motordrevne kjøretøy både i jobb og fritid. Han har tilbrakt utallige timer og kilometer bak styret. Bli med når vi blir bedre kjent med Mathias og finner ut mer om hans spennende yrke og fritidsinteresser.

Vilhelmina er et lite sted der «alle kjenner alle,» men for dem som ikke er så heldige å bo her og kjenner deg – kan du fortelle litt om deg selv?

Mathias Blind, født og oppvokst i Vilhelmina. Jeg jobber som reindriftssame og reineier i Vilhelmina Södra Sameby. Jeg lever som nomade og flytter med reinen etter årstidene, mellom Klimpfjäll om sommeren og Åsele om vinteren. Men hjemme er Solliden, noen kilometer utenfor Vilhelmina. Der bor jeg med min samboer Hanna og vår datter Brita, som snart blir 5 år. På fritiden er enduro min største lidenskap. Jeg har trent aktivt og konkurrert en del. Det har bare vokst fram over tid. Jeg liker utholdenhet og å utfordre meg selv, så lange konkurranser er min favoritt.

Vi vet at du tilbringer mye tid på både snøskuter, motocross, firhjuling og lignende, både i jobbsammenheng og for moro skyld. Har motorinteressen alltid vært en del av familien og hverdagen, eller er det noe som har utviklet seg gjennom årene?

Snøskuterkjøring har nok først og fremst vært arbeid i familien. Man skulle tro man ble lei etter så mange timer, men det er som regel ganske gøy. Så jeg tar gjerne en ren fornøyelsestur innimellom, selv om det har blitt færre av dem. Som barn likte jeg ikke snøskutere, jeg var nok mest redd for dem. Så jeg har ikke mange tidlige minner om det. Slalåm og snowboard var mer min greie. Men en gang i tidlig tenårene endret det seg helt.

Du er også en ekte ambassadør for friåkning. Hva synes du er viktig å tenke på, og hvilken kunnskap ønsker du å formidle til alle skuterkjørere der ute?

«Friåkare på riktigt» er et kjempebra initiativ. Jeg håpet at det skulle vokse raskt, og nå ser vi heldigvis mer og mer av det. Det trengs virkelig vett og etikette i skutermiljøet. Det er faktisk vi selv som ødelegger for vår egen sport, for eksempel ved å ikke oppføre oss som vi burde i ulike situasjoner.

Med mange timer bak styret rekker man også å oppleve mye. Har du vært i noen ekstreme situasjoner eller møtt store utfordringer på turene dine?

Jeg synes hver dag bak styret byr på utfordringer. Men det er slik man utvikler seg – uten å ta for store risikoer. Jeg kjører ofte alene, så jeg har måttet lære meg å løse situasjoner på egen hånd.

Hvilken snøskuter kjører du i dag? Hvilke egenskaper og hvilken type utstyr kreves for at skuteren skal fungere i reindriften? Og hva setter du mest pris på hos en løssnømaskin – altså en «lekemaskin»?

Jeg har en Lynx Shredder RE 850, en 49 600R og en 49 EFI. Jeg tilpasser dem litt med støtdempere, men styret er det viktigste – det holder man i hele dagen, så det er det første jeg justerer i høyde og bredde. Maskinene må være tilpasset meg. Folk har jo ulike preferanser, også når det gjelder ulike merker.

I reindriften må en skuter fungere til alt, men først og fremst må den komme seg fram. Føret varierer jo hele tiden – fra 10 cm snø til over en meter, og så vår-skare uten at den blir overopphetet. Det er vanskelig å finne en maskin som takler alt, så det kan være lurt å ha flere skutere.

I tillegg til reindriften og friåkningen har du også jobbet som guide og instruktør for skuterkjøring. Hvordan startet det, og driver du fortsatt aktivt med det?

Jeg ble guide da Per på Lindblads spurte om jeg ville guide under en pressevisning for Ski-Doo og Lynx i 2013–2014, for utenlandske magasiner. Etter det har jeg jobbet for Wesslan på MML og for Saxnäsgården. Så kom jeg inn i XX, og der har jeg vært med på alle arrangementene. Jeg har også hjulpet Jocke Rönnqvist noen ganger og forsøkt å vise Ruffriders noen tøffe steder – men de var kanskje litt for tøffe med sine korte skutere, haha! Det er veldig gøy å guide, og jeg prøver å lære noe nytt hver gang. Jeg skulle gjerne gjort det mer, men tiden strekker ikke alltid til.

Hvilke erfaringer tar du med deg fra å være guide og instruktør, og hva er ditt beste tips til dem som vil bli bedre skuterkjørere?

Blikket er alfa og omega når det gjelder å komme seg fram. Se langt fram og lag mulige linjer i hodet, så du alltid har en plan B. Og kjør mye! Det er lett for meg å si, men bruk tiden du har ute til å trene. Øv, øv, og ha det gøy!

Vi avslutter med tre raske spørsmål!

Én ting du alltid har med deg når du kjører skuter?
Er det et lurespørsmål, der jeg burde svare hjelm?
Kniv, lasso og kaffe. Det har jeg alltid med meg.

Sommer på to hjul eller vinter med snøskuter?
Sommer på to hjul, alle dager i uka.

Hvis du kunne kjørt skuter hvor som helst i verden, hvor ville det vært?
Man ser jo canadiske bilder på sosiale medier hele tiden, og det ser fantastisk ut. Men egentlig hvor som helst utenfor Skandinavia.

Følg Mathias Blind på INSTAGRAM